Dette er musikken til en naturfilm av Frederic Rossif.
Et vakkert og temmelig rolig album, der han bruker ganske lite synth.
Flott å høre på en rolig sommernatt eller en dag det regner ute.
Passer imidlertid ikke som "våkn-opp"-musikk - du vil garantert forsove
deg. :) Jeg har prøvd...Mye av den lydstilen Vangelis opp igjennom
årene har utviklet, har han ikke fått enda her.
Derfor vil nok dette være et album som man kan like uten
alt for mye "Vangelis i blodet" på forhånd.
Andre aktører enn Vangelis:
Vangelis har sagt at det ikke er han som spiller flygelhornet på
spor 3, heller ikke fløyte og gitar, men hvem det er, aner jeg ikke.
("Hører du hundene bjeffe?")
1 (7-8) spor - 39:54 (*****+)
Det negative er det samme som på Heaven And Hell. Kun 1 spor på nesten
40 minutter - argh!!!!! Og det verste er jo at det er den siste sangen på
plata som virkelig er nydelig. Ellers er det også mye annet fint der. Det
er bare å sette den på og nyte. Etter 20 minutter skifter stilen en del,
og blir mer rocket, som videre går over til en melodiløs
del. Den er full av effekter, og minner om stilen i albumet
Beaubourg. Etter dette (ca. 30 min.) skifter det om til en litt
mystisk del, før den nydelige sluttmelodien kommer. Jeg er sikker på at den
ble spilt under avslutningsrulleteksten til filmen, det passer den ihvertfall
til.
Andre aktører enn Vangelis:
Det er med andre enn Vangelis på denne plata, blant annet er kor.
Men det står ingen opplysninger om dette noen steder.
Dette skal visstnok
være musikken til en film som foregå i Afrika. Plata starter
også med litt afrikpreget musikk. Det som jeg ikke synes er så
bra ved plata, er alle elefantlydene og andre dyrelyder forøvrig.
Det er også lange perioder med bare afrikansk sang og hendelsesløs
musikk (sikkert OK som filmmusikk, men...). Ca. 18 minutter utpå plata
skifter den stil og blir rolig. Et nydelig tema som Vana Veroutis synger uten
ord. (Det er forøvrig også hun som er solist på
"12 O'Clock" på Heaven And Hell.)
Dette temaet med Vana varer ut igjennom resten av plata (altså i 20
minutter), og selv om dette temaet er ganske deilig, blir det jo ikke
den store bevegelsen gjennom plata, totalt sett.
Andre aktører enn Vangelis:
Vana Veroutis (vokal)
Noen synger også afrikansk folkemusikk et sted på plata, et
annet sted tror jeg at jeg hører et afrikansk folkeinstrument.
Oversatt blir vel "Opera Sauvage" noe sånt som "Villmarksoperaen", og
det er det det virkelig er. Det inneholder stort sett rolig musikk,
og når jeg hører på det, får jeg følelsen
av å være langt ute i villmarken, i et tåkete landskap,
helt alene, og bare høre skogen og villmarkens sang. Og dette
har Vangelis fått til uten å bruke en eneste dyrelyd.
Melodiene kan oppfattes som ganske romantiske, også.
Denne er vel litt kjent. Vangelis fikk en Oscar for denne filmmusikken
i 1982. Albumet er liksom delt i to, der han først spiller en del sanger,
så på det siste sporet (20 min. langt), spiller han mye av temaene om igjen,
på en ny måte.
Andre aktører enn Vangelis:
Sangen "Jerusalem" er verken fremført eller komponert av Vangelis. Sangtekster
Bladerunner (1982/1994 - utgitt 1994) (Filmmusikk)
12 spor - 57:40 (****+)
Jeg tipper mange har hørt om filmen Bladerunner, og mannen bak filmmusikken
er altså Vangelis. Noen av sporene på CDen kunne like godt
vært sakset rett ut fra
filmen - de inneholder skuespillernes dialoger og alt mulig. Det er det ikke
alltid like moro å høre på. Men andre spor igjen,
er virkelig flotte. De skal beskrive en by
(Los Angeles?) i år 2020, da jorden er sterkt plaget av
forurensning; de rikeste
har flytt til andre planeter for å holde helsen intakt. Musikken skaper
en møkkete, kald og grå atmosfære, og "Memories Of Green" fra albumet
See You Later
passer godt inn på soundtracket. Noen av sporene lagde Vangelis i 1994.
Andre aktører enn Vangelis:
Mary Hopkin (vokal)
Demis Roussos (vokal)
Dick Morrisey (saksofon) Sangtekster
Filmen handler om Antarktis, og musikken er virkelig kald av og til. Dette
er musikken av snøkrystaller og lange, øde isområder. Ett tema
går igjen i en del av sangene, i forskjellige variasjoner. Dette kan gjøre
albumet ensformig, men selve temaet er jo ganske fint, og dessuten avsluttes
albumet med et par nydelige, helt annerledes spor. Et album som kan anbefales til
"nybegynnere".
Av en eller annen mystisk grunn fant plateselskapet ut at det skulle
markedsføre dette albumet sommeren 1995, og det solgte som vilt i stort
sett hele Europa. Det jeg ihvertfall tror, er at om du liker dette albumet,
og ikke har hørt andre Vangelis-album, vil du ikke bli skuffet over noen
av de andre. Jeg sier ikke at "1492 - Conquest Of Paradise" er dårlig,
men du verden så mye bedre Vangelis egentlig kan gjøre det. Selve
tittelsporet "Conquest Of Paradise" er jo fin, men sangene som
følger kan jo bli noe ensformige, selv om det er glimt av noe vakkert
innimellom. "West Across The Ocean Sea" er en fin sang, og den
blir ikke noe mindre nydelig når den fader over i "Eternity"
(ihvertfall hvis du ikke ble redd de snåle lydene på begynnelsen og
spolte over sangen...det virkelig fine kommer jo 40 sekunder ute i sangen).
Så kommer et par sanger som ligner på spor 5 og 6. Det er greit som
filmmusikk, men jeg synes ikke disse er noe særlig å sitte bare for å høre
på. "Twenty Eighth Parallel" gjentar tittelsporet på en ny og
roligere måte, før "Pinta, Nina, Santa Maria", en behagelig og
lang sang, avslutter albumet. Litt lite spennende, men dårlig? NEI! Og han har
greid å holde en stemning gjennom hele albumet, her også.
Andre aktører enn Vangelis:
English Chamber Choir
Bruno Manjarres og Pepe Martinez (spansk gitar og vokal)
Francis Darizcuren (mandolin og fiolin)
Didier Malherbe (fløyte)
Guy Protheroe (vokal)
