Det er litt av en opplevelse å høre to slike personer samtidig, Vangelis'
karakteristiske musikk sammen med Jon Andersons minst like karakteristiske
stemme. Resultatet av dette blir en slags blanding mellom pop og new age.
Disse albumene er nok ofte litt lettere å høre
på enn Vangelis sine soloalbum, hvis man er vant til å høre
sanger med vokal, som helst ikke varer mer enn 3 minutter.
Få av Jon&Vangelis sine sanger varer riktignok såpass
kort, men de har ihvertfall en tekst (som vanligvis inneholder noe mer
enn det vanlige "I love you forever").
Her er mine Jon & Vangelis-album:
Short Stories (1980)
8/10 spor - 45:16 (*****-)
Nok en CD som er lagd litt dustete...det er 10 sanger på CDen,
men den har bare 8 spor, d.v.s. 2 av sporene består altså av
to sanger. Litt irriterende.
Ikke veldig mange rolige ballader, mer preget av progressiv rock enn ellers.
En nokså kjent sang
fra plata, heter "I Hear You Now". Ellers har vi "The Road",
som spilles på akkustisk gitar.
Andre aktører enn Jon & Vangelis:
Raphael Preston (gitar)
The Friends Of Mr. Cairo (1981)
7 spor - 45:48 (*****)
Her finner du den nokså kjente "I'll Find My Way Home"
(dette var opprinnelig en
single, men ble tatt med på mange av Friends Of Mr. Cairo-utgivelsene)
som hadde stor suksess på begynnelsen av 80-tallet. En noe raskere låt finner
man også her, "State Of Independence" (som etterpå ble lagd i
cover-versjoner av både Donna Summer og Jon uten Vangelis).
To andre nydelige ballader er "Beside" og "Outside Of This
(Inside Of That)". Sangen "The Friends Of Mr. Cairo" inneholder
liksom lydklipp fra filmer (d.v.s. i virkeligheten er det ikke filmer, det skal bare
forestille det). Denne sangen inneholder også nydelige, rolige deler på
slutten. En annen interessant låt, er "Back To School", som
swinger ganske bra. Sangen kan neppe sammenlignes med noe annet av Vangelis,
nærmere standard swingmusikk har han aldri vært.
Andre aktører enn Jon & Vangelis:
David Coker (stemmer)
Sally Grace (stemmer og bakgrunnsvokal)
Dick Morrisey (saksofon og fløyte)
Carol Kenyon (bakgrunnsvokal)
Private Collection (1983)
6 spor - 47:40 (*****)
Plata starter med "Italian Song", der Jon synger på italiensk, men
etter min mening synger han veldig falskt akkurat der. En raskere låt
er "And When The Night Comes", etterfulgt av to rolige og vakre
ballader "Deborah" og "Polonaise". "He Is Sailing" er
spor nr. 5, som har en rytme som nesten låter litt eksotisk.
Den siste sangen, "Horizon", er også verdt å merke seg, og ikke
bare fordi den okkuperer halve plata (over 20 minutter), men det er
et flott stykke, veldig variert, med lange instrumentale deler.
Andre aktører enn Jon & Vangelis:
Dick Morrisey (saksofon og fløyte)
Page Of Life (1991)
12 spor - 52:27 (****)
Mye mer variert enn de foregående samarbeidsalbumene deres. Det
hele starter med en ganske alminnelig pop-låt, "Wisdom Chain"
og fortsetter i den tittelsporet, den rolige balladen "Page Of Life",
der Jon synger minst trestemt av og til.
Så kommer "Money". Denne har en del skarpe toner som krever
tilvenning. Om sangen er rock eller jazz, kan jeg ikke si. 2-3 minutter uti
setter Vangelis igang med noen virkelige rå improviserte takter.
Her svinger det!
"Is It Love" bør også nevnes. Her har Vangelis faktisk
ikke skrevet musikken, og ikke spiller han heller. Den låter mer som
ren pop, sammenlignet med de andre sporene. Resten av plata, med unntak
av "Be A Good Friend Of Mine" er stort sett ballader.
"The Journey To Ixtlan" avslutter med nesten et nesten 2 minutter
langt instrumentalt tema.
Andre aktører enn Jon & Vangelis:
Derek Wilson (ekstra slagverk)
